Kreditus og Debitus.

Disse er med: Forteller, Kreditus, Debitus, Bjørn G, Jan, Harald, og Arne S.

F: God dag alle sammen, god dag, god dag, Jeg vil nå fortelle noe av hva som skjedde i Nomes økonomi, de senere år. Der bodde det nemlig to små fyrer som het Kreditus og Debitus, det er dem som stykket handler om:

Begge: hei hurra, hurra, hurra,

 vi to har det jammen bra,

 her i Nome sitt budsjett,

 finns det ikke folkevett,

store minus de har nå,

 hvem skal de nå skylle på,

Politikerne lurer på,

Hvem er det sitt ansvar nå?

Tra, la, la, la, la, la, tra, la, la, la.

D: nå har vi boret og hugget i Nomes økonomi i mange år Kreditus bror,

K: ja Debitus, og mange huller har det blitt opp gjennom åra.

D: det er sant Kreditusbror, men det var først den gangen som Solvang var rådmann at vi klarte å borre de dypeste hullene, vi boret så dypt at han fikk sånn verk, at han måtte flykte til dyrere i Afrika.

K: ja,, det verket så at han måtte bli erstattet av Kinserdal,  er det ikke rart hvordan vi klarte å manipulere dem til å få kommunen til å bruke mange flere millioner en de hadde.

D: men så var vi snille i mange år, før vi fikk de til å bruke Prosjektstyring igjen, da de skulle ha sjukeheim i Lunde.

K: det er riktig det Debitusbror, vi fikk de til å glemme at de hadde tapt penger før, vi bare ropte til Harald

D: som sa gap opp, hi, hi, hi.

K: og så tømte han nesten hele pengesekken rett i lomma på prosjektstyring, men det var vel ikke så mange millioner i underskudd, sikkert ikke mer en ti millioner, og det er små penger for en dårlig økonom.

D: Og så holdt vi tilbake regningene. og når de ikke fikk betalt regningene til tiden, så kostet det Nome ca to millioner, men det var det ingen som ville snakke om., og får å få inn penger så skulle de selge Bjervatun, men hvem var det som stoppet budene, så de ikke fikk mer enn en million for Bjervatun? det var oss det Kreditus.

K: ja og hvem var det som fikk de til å leie det tilbake for en og en halv million, det var oss, du veit når hu fra Lunde kommer Rekanes for å vise framskrittspartiet sitt, og være snill mot de gamle, for en gangs skyld.

D: Selge for en og leie tilbake for mer, det er bare Nome som kan klare det, ved hjelp av oss.

K: har du hørt de klager på at rentene er blitt så høye at det går utover økonomien, Debitus?

D: ja Kreditus, de sier at renteutgiftene er blitt så høye at de tar knekken på oss, ikke oss men dem, Debitusbror, hadde det ikke vært for oss, så hadde de nok ikke bygd ny barnehage i Lunde da, vi klarte det også vi, der fikk vi opp utgiftene igjen.

D: husker du vi klarte å få dressmann fra sp å foreslå økte bevilgninger til veg? den jobben gikk heller ikke ut på anbud., men så lenge man leier inn folk med rød og grønn traktor, så blir pengene på en måte i partiet, Kreditusbror

D: Har du hørt hva jeg fikk Rønningen på teknisk til å gjøre med Grøggen huset?

K: Å det huset ved siden av barnehagen, ja siden du spør Debitusbror, så fikk du vel han til å pusse det opp, hvem var det som fikk den jobben da Debitus, var det mange som la inn anbud?

D: du må ikke spørre om slikt når jobben blir gitt til de han kjenner, dessuten hvorfor sette ut på anbud, men de pusset bare opp for tre fire hundre tusen, og nå er det brent som brann øvelse(en mening at det skal brennes snart).for å bygge større barnehage.

BHJ: NEI, NEI, NEI,

D: hørte du det?

K: ja det var Bjørn G og Harald og Jan.

D: Hysj, nå sier de noe mer:

BHJ: Det er så dårlig med penger i kommunen vår.

D: hørte du hva de sa?

K: da sa at det er så dårlig med penger i kommunen vår, hi, hi, hi.

A: eg kan gje dekkan eit godt råd?

K: Hvem var det Debitus?

D: det er en liten pusling av en mann som har et sølvkjede med tre feler på, han sier de skal ringe til broren hans Robeck.

K: å fysj a meg, da må vi passe oss,

D: er Robeck farlig, Kreditus?

K: ja Debitusbror, da er det slutt på oss, ingen flere huller og nuller å lage for oss i Nomes økonomi. For Robeck styrer økonomien og han føler ansvar, og ansvar er det ingen i Nome som vet hva er.

Nei og nei og nei og nei,

dette går ei Nomes vei,

ikke flere penger nå,

Hvor skal de et stort lån få?

,vi forstår at folk vil vekk,

økte avgifter er dårlig trekk,

Nå vil Nome få sin smekk.

For snart kommer Han Robeck.

F: og snipp snapp snute så var den fortellingen ute, og Nomes økonomi ett skritt nærmere stupet, så nå går nok kommunale avgifter og eiendomskatt opp igjen, dere får alle være med å bidra til fellesskapet, så faenskapet fortsatt kan holde på.

oddenmeister@hotmail.com

khaat@meatloaf.net

Jul i fabrikkgata .

Scene anvisning: skomaker ,Jens Petrus ,Tøfflus, sangkor, og Jan Thorsen.

Intro musikk: Jul i skomaker gata.

Jens Ps: (strekker seg litt over hodet), Nei er dere her i dag også da? Ja

                    dere får komme inn, men det er ikke stort igjen her nå.

Tøfflus:        Jens Petrus? Er arbeidra gått?

Jens P:         Ja, Tøfflus nå er det bare oss igjen, Estland neste.

Tøfflus:        Jeg skjønner meg ikke på deg, du sier opp arbeidera og fløtter tel

                   Estland, har du ikke lært at skomaker bli ved din lest?

Jens P:         He, he, he, bli ved din lest, og bli ved din lest, jeg har lest, og jeg

                    har lest at skal vi tjene til livets opphold, så har jeg lest at da må vi

                      flagge ut.

Tøfflus:      Og du skryter av å være skomaker?

Jens P:        Nei, jeg er ikke skomaker, jeg er sko maker.

Tøfflus:       Du har mista snøringa, og gått skoa av deg, og jeg som trudde du

                  var skolert, fy du stinker tåfis.

Jens P:        Så, så Tøfflus, ikke så sinna nå, ellers så må jeg halv såle deg, 

                   uten bedøvelse, og stifte deg rett i vadmelen din.

Tøfflus:         Du er en tøffelplager!

Jens P:         Nei, jeg er vel ingen tøffelplager

Tøfflus:        Og du er en sel plager, du flådde hele slekta til Kobben, sydde de

                    sammen igjen og trøkte de på beina til folk bare for at  du skulle

                    selge varme  sko.

Jens P:            Skal ikke du snurre film da Tøfflus?

Tøfflus:           Kinoen er opptatt i kveld,

Jens P:          Men, da kan du vise den på dvd

Tøfflus:        Ok, snurr dvd

Sang:             Hvem er denne karen med sekk og mobil på,

                       han likner litt på nissen i grunn,

                         Det er ikke han, det er vår Jan,

                      Han er snill mot alle de små.

Jan T:           Alle voksne har rett til en rask og behjelpelig behandling på

                     rådhuset vårt, av alle våre vennlige og service innstilte

                     kommunale medarbeidere.

Sang:           Jeg blir fort så trøtt, når Jan har sitt fortalt,

                    Er det han sin mening med sånt,

                   Eller er det Orekåsa som har han befalt?

                  Så han lurer store og små…

Jens P:         Du må ikke sende slike propaganda filmer ,Tøfflus, og da må jeg

                   si ha det bra til deg, for nå skal jeg og Tøfflus til Estland å lage

                    sko.

Tøfflus:         Bare dra du, for jeg blir ikke med,

Jens P:         Nå må du ikke skrøne sånn med meg, klart du blir med til

                    Estland, Tøfflus

Tøfflus:      nei jeg er Tøffelhelten Tøfflus ,Helten over alle tøfler, jeg blir ikke

                 med til Estland for å jobbe for den dårlige lønna der,

Jens P:    Du vil vel ikke at vi skal skille på denne måten Tøfflus?

Tøfflus:   det er det du som vil, finn deg en annen billig tøffel du Jens Petrus,

               jeg blir her, det er til pass for deg, ikke ett pass, men Topaz..

             (og om du er stolt av kill bill, klarer du ikke å kill Tøfflus!!)

Kjetilhaatveit,oddenmeister@hotmail.com,khaat@meatloaf.net.

Da lavo`n kom te gards.

J: Å far kan itte du fortelja eit eventyr før øss unga?

F: jo det ar klart att en far kain fortelja eit eventyr, åkken vi døkk høre da Jørgen?

J: kain du itte fortælje om da lavo`n kom te gards?

F: jau den skar me ta, døkk får setta døkk her sia tå me, så ska`n far fortelja, Jau det vart slikt fatt, att førr mange år sia, den gongen je og bæssmor vart guttonger, og je lærte å kjøyre mopped før hu, det vart så kællt at hestedritten knegga, det vart heile fir og tjuge minusgrader i skuggen, og vi måtte varme vatnet fire gonger før det vart lunka, og trekken langs med gølvet vart så stor, at harmonikan, spelte Burobengvisa ta seg sjøl, ja det vart ein kald vinter med så møe snø, at gårdskaren på Hagglemoen, den vintærn vart så sint at hain freste, rundt, så hekker såg ut som om de hadde fått nitti graders slagside, langs med små væga, på Bærje, men snart vart det varmare i været, og ein dag vi vart gåandes å slenge ein sju og femti, eller så lange vi vart, heilt tel Hagglemoen.

J: heter det itte Heggemoen da far?

F: Nei Jørgen, Det var da fælt så nyskærrig du var i dag da, der hette det Hagglemoen, førr der haggle det med høner og fjør så støvføyka sto. Ja følk fra heile bygda valfarte tel Hagglemoen , får der fekk dei handle egg og høne fra eggleder`n. Her vart det nokk egg og høne tel heile bøgda.  Hain hadde sagt at hain sku bidra te produktiviteta i bøgda med å levere egg, det sku itte stå på det, nei.

J: å meiner du med produktiviteta da far?

F: det var da fælt tel mas på dei da Jørgen, produktiviteta, nei unger, det får døkk tissnok greie på. Men det gikk rekti nok møe på egg og høner der i garden, for eggleder`n, ja hain hadde til og med innrede bryggerhuset tel mat og ølservering, og annonserte med høna bar, og itte har je sett høna bar, itte der i hvertfall, men nok om det, dessuten hadde hain rimelige priser, hva nå det skulle bety. og sånn som denna egglederen arbedd, ja ein skulle tru hain hadde både turbo og ni liv som pus, vel je skar itte seie at hain akkurat malte som pus, det gjekk mest i malte troll der på garden, men Ni Liv hadde hain, ja i hverfall tel å spelle der kvart år.

Men så ein dag fann hain ut at det itte vart stor nok plass i bryggerhuset, og da fann hain ut at hain sku bygge seg ein Lavo av trolltømmer,

J: hva er ein Lavo da far?

F: det var da fælt te gnål i dag da Jørgen, jo det var slikt fatt at når hain hadde hente trolltømmer i skogen, og skåre det opp, så fann hain itte saga si, så hain måtte lage eit tømmertelt ta tømmeret, og det i heile lengder, så og det vart heile tretten meter høgt, ja skar si hain hadde fått igjen for å vatne juletrea med blomsterkanna te mor si, og når tømmerteltet vart oppe, så ligne det mest på ein lavo, som hain kallte det av rein løkke, ja her jekk det troll i ord, for da hain komm inn i Lavo`n så hadde innsia tel tømmerert forvandle seg tel troll opp langs med vægga, ja hain vart stolt der hain såg på lavo`n og slo seg på brøstet, så hain hoste høgt, hain tenkte stolt på denna Bygde utvelkings prisen hain hadde fått, mens hain skue ner på den flotte migerenna hain hadde banke ut or den gamle kjøkkenbenken, så mannfolk kunne tømme lissa si, før meire påfyll i høna bar, og tru det eller ei unger, men når posten legg ner postkontra, så klare hain eggleder`n å få post på gard, der posten`s folk servere frå høna bar, hain nynne stolt eggleder`n på visa si da, kjære postbud min due, sjenk nå folk litt i hue…og snipp snapp snute så vart den fortæljinga om Lavo`n ute.

J: å far kain itte du ta øss med dit da?

F: nei Jørgen det har øss itte råd tel, hugs at det koster å dra tel ein Hol Sta(d).

oddenmeister@hotmail.com ,khaat@meatloaf.net,www.khaat.info,KjetilHaatveit,97727955
 

 Og ein tekst som aldri blei framført, av visse omstendigheter.Noen enkelte vil forstå.

Da kjettingen kom tel gards.

U: far kan itte du fortælja ett eventyr for oss unga.

F: ja det skal en far gjøra, sett døkk ned her unger, så skall`n far fortælja eit eventyr, håkken skar me ta da Jørgen?

J: kainn vi itte ta det om da kjettingen kon tel gards?

F: jau den skar me ta, dekk for setta dekk her, sia tå me da. Jau no var det slik, at for mange år sia, den gongen je og bæssmor var guttonger, og je lærte å kjøyra mopped føre hu, det var den vinteren som det vart så kælt, at hæstedritten knægga, og det vart fir og tjuge minusgrader i skuggen, vi måtte koke vatnet fire gonger før det vart lonka, og trekken langsmed gølvet vart så stor, at harmonikan som lå slengt på gølvet spelle Burobengvisa a seg sjøl, ja det vart ein kald vinter, men i juni det året så låg snøen tel sankt hans, så je skal si våren kom seint det året, ja sommårn med.

Men så vart det varmare i været, og ein dag vi vart gåandes å slenge, heilt te Fen, så såg me ein svær lastebil kom kjøranes, og itte hadde vi sett slik ein doning, ja ordet doning vart itte oppfunne det ein gong, så vi flaug etter, ein tre og fæmti, eller så lange vi vart. Og, vi tok`n at nere på Ringsevja, der han sto og fylt, år og diesel på såmmå ti, og der sto denna framman karen, som itte va noen framad kar, men for øss som itte hadde sett han før, så vart`n det, han såg mes ut som ein liten pussling, der han sto og gnidde seg i parykken han hadde rundt munn, men det øss unga vart ståandes å stirre på, vart skillingsboka hass, den vart så stor at det hadde tronges minst to ta øss for å bære hu, men frå skillingsboka hang det ein kjetting.

J. vart kjettingen stor far? Vart det ein anker kjetting da far?

F. så, så, så unger, det var itte noen anker kjetting, men den var så stor og blank, der den hang frå skillingsboka tel bukse linninga, je viste itte rekti og det vart skillingsboka eller buksa han vart redd for å miste, alle øss unga som såg denna kar`n kikka og pekte på kjettingen, som liksom var navlestrengen hass, ja ein gong , så såg je at han kjøyrte av stades heilt ute i Stårr`n, og tippa lass med doningen sin, ja og på den tida hadde vi skjønt hva doning var, og om vi var sikre på at det vart kjetting Ola, ja det såg vi da han steig ut or styrhuset, og det blinka i kjettingen , som stjerna over huset der hu jordmor Mattias bor.

J: du meiner vel jordmor Matja, far,

F: nei Jørgen, det vart omsider likestilling alle staer etterkvart, og vi kunne itte kalt `n for jordfar hell. Men så vart det denna kjettingkar`n da Og denna kjettingen bar han ællti med seg, ja døm sa han sov med den og, hain og kjettingen vart i hopes te alle tider, han sa at den skulle han itte ta av sei før han hadde samla Sagene til eitt rike, skrapjern rike, og itte nok med det, når han hadde samle heile Sagene, så vart han itte ferdig med det, å nei unger, han skulle samle heile Fen, og bli Best, og tru det eller ei unger, men Best blei denna kar`n, haain blei så Best at hain sette opp eit skilt utme vægen, og snipp snapp snute så vart den fortæljinga ute.

J: men far kan itte vi få ein slik kjetting?

F: nei unger, itte får døkk lov til å bere ein slik kjetting, dessuten må dokk ha løyve, og tel slutt hva ska døkk med slik bråta, dere har da kredittkort, då treng øs sitte slike kjettinger, dessuten, så blir det nok ein mild vinter i juni neste år.

                                                                         Oddenmeister@hotmail.com

                                                                                                                              khaat@meatloaf.net

.

Siste reis,

Hvor er det blitt av det gode skihoppet? Sa folk? Jeg husær det som om det var i går, da jeg sto på Høyden og så dømm hoppa bakken ned, opptil 60 fot hoppa de, ja de målte det i fot, siden de ikke viste at ein hoppmeter var like langt som ein løpemeter,  folk viste ikke sånt på den tia.

 Men er jo`kke småtteri av hopp tradisjoner her på Ulefoss,  Ja, fra himmel til helvete, sa folk, når dømm  hoppa i Hollabakken, der dømm sto på Stilaset ved kærkeruinene, og ikke fekk stoppa før dømm sto på trammen te Rikets sal, Vælkømmen inn, sa Jehova, sett skia ved veggen, og heng lua på knaggen. Gjestfri er dømm i hvert fall, det skal de ha.

 Og stilen? Ikke det at de fekk stilkarakter, men de veiva og flaksa med arma, mest for å holde balansen, og ikke viste dømm at det sku værra starten på stil hoppinga.

Har du vært å sett på de lange hoppa i  guttebakken, Skagerak, sa folk? De hoppa så langt at dømm måtte utsette premieutdelinga med fleire meter, ja der skal jeg si at stilhoppinga var flott. Det ser ut som om de stuper, sa folk.

Haatvedtlia va veldig populær, hvor nå enn den bakken lå, det var her at drengen  på nabogården hadde ein kongelig knekk i skille mellom rygg og fu, det kan bli fine skihopp av den , sa drengen. se på drengen på nabogården sa folk, så ser du hvor Kongsbergknekken kommer fra  Og nå hoppa dømm så langt at de ikke kunne måle i fot lenger, men i hoppmeter, som var heile 100cm, sa folk.

Har`ru hørt om Fiskestigbakken, eller fiskebeinbakken , ja folk sa det på Sagsia, de var ikke så gode i uttalelsen de, det var her V stilen hadde sitt opphav, takket være udugelige hoppere fra Kastet, som kasta seg ut i bakken skrævanes så mye at de så ut som noen av bøgdas løse fævlær .de var ikke kjent for å samle beina,sa folk, og det ble mange Kasteklasser av det, på Sannes skolen.

Ska`rru utti Fenslia å se på`n Ole Bjørn Stoa, sa folk, han sto klar på toppen, bare 11 år gammal og venta på klarsignal, han stupte fram på hoppet la seg så godt frampå at han fekk sjekka at skipolinen lå som den skulle, og denna stilen kalte Ole Bjørn for finnestilen, etter Finn fem feil, en konkuranse som han hadde deltatt i Magne barneblad. ja han hadde vinni i Oslo og fått pokal av Laffen det året, og Ole Bjørn hoppa så langt ,at han klarte ikke å stoppe før den gule stripa, i bånn av Fensmyra, sjøl om den ikkje var malt der enda. Og derfra hoppa han rett inn i lastebilen, og der blei han. Han var  kjent for den flotte Stoa stilen, sa folk, ja nå hadde ikke den så møe med hoppsport å gjørra da, vi snakker om luggen på`n.

Det var bakkær overalt, og ikke minst den private Tuftebakken, som bare de med navnet Tufte trudde de kunne bruke, og de hoppa  så langt at de  kom rett inn te kaffe hos Arnold, og sendt ut verandadøra te andre omgang.

Heisholtbakken, var umåtelig populær, fram te Thorsen lova dømm ny bom, det var der de kom med den nye sittestillinga i ovarennet så dagens lys, harr`ru sett sitte stillinga på heisholt, sa folk, det så ut som om de satt på ramma, ja nå har vel ikke Heisholt folk gjørt seg bemerka med å stå opp å gjørra ett arbesslag, så ikke rart de fant opp ny sittestilling.

Smått med hopprenn var det au i  Kållasbakken, med Sandbakken som det kritiske punkt, ved after ski.

 En annen Bakke som ikke e go å sette utfor e Lille Ulefoss.

Ja det var mange bakker sa folk, hver einaste kneik blei brukt, det var Krikken, Søve sprøytane, Bondebakken og ikke minst Dasssprøyten, der ein kunne oppnå kollosale høgder, før ein datt stums ner, og knakk både bein og ski. Ja folk gjorde det på den tia.

 Ein må heller ikke glømme Søvebakken , der hoppa døm mest i høyet, sa folk, folk gjorde det mest på den tia.

Så erre det bare å reise seg, og børste halmen av dress og truse, Siste reis, ja vår erverdige storbakke der ute i fjordgapet, midt mellom Ulefoss og Febakke, der hoppa dømm så langt at vinter blei te vår, og folk rakk å pønte seg te 17 mai før premieutdelinga. Ja folk rakk møe meir på den tia. 

 Hva er  toppen på karriæra sa folk? jo sa folk, for einhver skihoppærer det  å hoppe i Siste Reis, og jeg nevner, Falkanger, Stenersen, Bergmann, Yggeseth, Trysigutten, Innauer , Laffen, Slotvik, som alle avslutta karriæra uten å ha hoppa i Siste Reis.

Skotfoss treninga.

Ja da er vi direkte inne med denne reprisen fra Skotfoss Fotboldklubb sin trening sommeren 1946. Ja her er stedets stolte karer klare til dyst, for å vise sine ferdigheter  for sin engelske trener, George Swindin, og det er ingen hvem som helst, ååå nei du,  dette er en fotball legende i Arsenal, der han var både keeper og manager, ja han spilte sågar på det engelske landslaget, så da så.

Ja var ikke Skotfoss forut for sin tid, så vet ikke jeg, når disse stolte karer allerede i 1946 importerte denne søte krabaten, Swindin, så da så.

Men skjønte alle innbyggerne i den store byen Skotfoss engelsk? Var det språkproblemer? Å nei du,  det var her at vår syngende felespillende barberer, Henry Skilbred løste saken, som ved sine reiser ”over there” hadde lært sin engelsk, og som vanlig ikke var vond å be, så da så..

Ja Henry fungerte som tolk for Swindin og spillerne, men for dere som ikke vet hvem Henry var, så kan vi vel bare si at, her er det bare å spørre bestefar, eller en annen voksen om historien på Skotfoss, så da så..

Og da ser vi, eller i hvert fall jeg at Nils Sigernes, har den Engelske fotballegenden om bord, ja de er på vei hit nå, så da så,

Men hvem er så denne Nils Sigernes, jo det er stolte karen som alltid bruker sort tykk vadmelsdress og hvis skjorte under, ja han har sågar en skyggelue, med en liten blank skjerm, en liten billettørveske , ja han er lam, og bruker krykker, ja det ser faktisk ut som det ene benet er benet er for kort, eller var det omvendt, eller bare rakk til kneet, så da så…

Og der går George Swindin i land, atter en gang og for første gang i dag, etter at Nils som alltid har rodd han over fra Sandbrygga til fotballbanen når det er trening, og der kommer han fram og ut på banen, så da så…

Sannerlig blåser han ikke i fløyten og de håpefulle spillerne kommer løpende til, og samler seg rundt Swindin, løser de opp? Å nei du, nå er det tid for å trille ball, så da så…

Men hva er det for en lyd? Sannerlig er det ikke Swindin som blåser i fløyten igjen,

We`ll start the training as soon as Henry has arrived, sier Swindin, før han lettere oppgitt legger til, He seems to bee a little late once  again( ja der ser Swindin på klokken) Oh Come om Henry!!   Så da så…

Ja der kommer Skotfoss syngende barberer Henry Skilbred heseblesende i hatt og frakk, med veske og felekasse) men har han mistet kontrollen, der frakk bein og armer flagrer mens han sågar løper ned tribunenetrappen, og tumler seg inn på banen, men hvorfor åpner han felekassen?

Ohh no, the fiddle er borte vekk, sier Henry,Ja henry løper ved siden av Swindin på treningene og oversetter fra engelst til Skottfossisk og motsatt, eller var det omvend t? Så da så.

Men da sier Swindin You don`t need the fiddel now Henry! For god sake!

Men Henry er stresset og tar opp en fløyte og setter den til munnen, Not the pipe Henry, your dictionary, you know, hyler Swindin, mens Henry roter fram den usedvanlige flotte ordboken,O hyes very vell, og I love you, nynner Henry, mens Swindin fortsetter,

I exspect you already have warmed up, and you`re ready for the training?

Jeg går ut i fra at dere har såfgar varmet opp, og alle er klare for trening , oversetter, stolte karen ,Henry, og Skottfoss`stolte gutter svarer Ja, så da så.

Som igjen oversettes med Yes til Swindin.så da så..

Tomorrow we are going to play against Grane, we`ll beat them with offensive football, men sannerlig tar ikke Swindin å klapper en av stedets stolte karer på skulderen, før han fortsetter; and you are going to play the target man, så da så.

I Mårra ska vi spelle mot Grane, og vi ska slå dem med offensiv fotball, og du ska spelle midtspiss, oversetter Henry på Skotfossissk, som bare en syngende barberer kan, så da så.

Boys og to your positions and we start , sier Swinding mens han blåser i fløyten, og deler spillerne i to lag, mens Henry følger tett på som en klegg, Guttær finn plassane deers, så startær vi . oversetter Henry med myndig røst, så da så.

Defenders!, og for breakdowns!

Forsvar, dere ska gjøre alt for å vinne ballen igjen, blir så , så heftig ropt ut med mandig røst på Skotfossisk.

Men hva er det som skjer? Sannerlig er det ikke Swindin som blåser i fløyten,Come on here, we are going to train set, play corner! Kom igjen guttær, vi ska trene dødball, corner,roper Henry den stolte karen, så da så.

Og Skotfoss glade fotballgutter, finner sine posisjoner, og stiller seg opp for corner, og sannerlig midt under corneren, kommer en glemt kunde av Henry, med frisørkappe, halvklippt sveis, ropende ned tribunetrappen, mens han skriker: HENRY,harù glømt mæ du a?, kanke bare stikk`a sånn, ha jo bare kløppt halve hue, nå får du komme her! Så da så..

Og dermed stikker Henry fra treningen for å klippe resten av kunden, mens Swindin og Skotfoss store fotballhelter springer lett inn i klubbhuset, atter engang og fornøyde som bare en Skotfosskar kan være etter atter en gang å ha gjennomført en trening med Henry og den legendariske Swindin. Så da så…så da så,  så daså…

Det skjedde i de dager, at det gikk ut en anbefaling om at alle i Nome burde ta seg en tur til  Ulefoss å få så øra flaggra, dette skjedde på den tiden som Orekåsa så flott kalte seg stabssjef,  opptatt med å kreve inn kommunale avgifter fra alle Nomes undersåtter. Og enkelte dro fra Lundea i Nomea til Ulefossea,  Ryktene sa at også fru Lundefaret , skulle komme ,siden hun var av en tvilsom ætt, de viste ikke om den kom fra Lunde eller Faret, hun var en vara som hun ville bytte bort i en ordfører.

 Og mens hun var her kom tiden da hun irettesatte alle de som ville danne sin egen Hollaliste. Og selv ville hun finne sin støtte hos Ulefossinger, men ingen ville lytte til henne.

Samtidig var det de tre vise ordførere fra midtbygdene, som lot som om de hadde samme ledestjerne. Den vise fra Bø mente at stjernen skinte over Gullbring, der han aldri lærte å svømme. Den vise fra Sauherad, kalt veslefrikk med fela, har aldri funnet noen stjerne, mens den vise fra Nome, har minst to stjerner, en på hver side av Golanhøyden, som den kaltes på folkemunne. Med ett åpenbarte engelen seg for den vise fra Nome, og sa ,vær ikke redd, det skal komme noen etat sjefer som skal formidle hva du skal ta opp i kommunestyret, og det skal dere ha til tips, at vær forsiktige med hva du sier. og med ett var engelen borte, og den vise dro til rådhuset for å høre hva disse etat sjefene hadde å si.

Først skulle Rismo komme, men, hun pendlet mellom møter, ferier, prosjekter og rockekonserter, og ville gjerne at politikerne skulle bevilge mer penger til hennes pengesluk, sluserock, stod det på en post it lapp,( siden ingen har sett henne siden hun ble avbildet under Kartfestivalen).

 Den neste var teknisk sjef, som var sliten etter all jobbing i  sommer, og ville bare ha en ny mann på eiendoms avdelingen, som kunne ta seg av forfallet i kommunen, og så ønsket han seg ett utømmelig brannsloknings apparat, så brannvesenet kunne prøve å slokke konflikten mellom dem og brannsjefen.Den siste  som ville komme den vise Thorsen i tale var skole og barnehage sjefen,men han hadde lite å legge til, da han hadde lagt ned de fleste skoler, og koste seg med sine lange telefontaler på kontoret.

 Da skjønte Thorsen,

at Støren i Nome Kommune ikke hadde like pengeinnbringende kvaliteter som Støren fra det Kaspiskehav.

Og med lød det fra engelen,

Ære være Jan som Ordfører, og fred blant de politikere i Nome som kriger om posisjoner, og lik fordeling mellom Lunde og Ulefoss.

Men det var der noen politiske gjetere der i kommunestyresalen,  blant alle de politiske fårene, som utbrøt, nei sammerlig sier jeg dere, vi lager en Holla liste tverrere en en tverrpolitisk liste noen gang har vert, så Lundepakket knuses under våre heler, da skal det ikke lenger nytte for Valhall Tor, og Eriksen, som tror han er Urban, å rydde  veien videre for varaordføreren.

La  oss be, om bedre administrasjon, velvillige service innstillte etater, ,nei nei, det er nok lettere  for  Tormod Halvorsen å komme gjennom ett nåløye, enn å få innfridd disse bønner.

Tønnessen :      Nina, Nina? Tomt…..hun er her ikke mer…

Rafgård :          Hvor gikk hun hen Geir Arild?

Tønnessen :      Jeg vet ikke, vet De det, Heidi?

Hamadi:          Nei, og hvorledes står det til med dem herr Rafgård?

Rafgård :         Mitt kall er ei at svare, kun at spørge, og jeg hører forresten at de                   roper på Nina?

Tønnessen :     Ja hun mistet sin hukommelse efter et fald på kjøkkenet, hun                          skled på mel, ett Melfald.

Rafgård:          Gud seg forbarme, slikt noget gjør man da ikke. Men hvor er                Hedda blivet av?

Tønnessen :     Nei sannelig og jeg vet, hun er så opptaget av denne vildanden, og                   nu vil hun være av med den, stakkers lille Hedda, hun tenker kun                   på penger hun skal spare, enn at vildanden skal fortsatt kunne                     flyge.

Hamadi :         Men se der kommer vår kjære Hedda.

Foss :               Ja, vildanden, det er sant: la oss snakke lidt om vildanden.

Rafgård :         Men tenk vildanden, den stakkers vildanden, Hedda du må da               enderlig ikke gjøre vildanden noget ondt.

Foss :              Den stakkers vildanden den tåler jeg ikke at se for mine øyne                        mere.

Hamadi :         Jeg synes også det er bedst at drepe vildanden, for hun var så                         sygelig.

Rafgård :         Gud seg forbarme, slikt noget sier man da ikke.

Foss :              Hm, det er sant. Men fra i overimorgen da. Den fordømte                               vildanden  skulle jeg helst ha lyst til at vri halsen om på!( Foss                                   forsvinner rasende  ut ).

Rafgård :         Tenk at Hedda sa det. Det synes jeg var så fælt sagt af henne. Jeg                   læser bøn for vildanden hver aften og ber om at den må blive                             bevaret for døden og alt det som ondt er.

Tønnesen :      Enig ikke en fjær skal der ribbes af dens hode.

Hamadi :         Dere har dukket under, og bidt dere fast i bundgræsset. Så blir              dere vel med at stelle med vildanden da.( Hamadi går sint ut ).

Rafgård :          Nei, et er forbannelsen, at jeg aldri har funnet forståelse hos noen                  eneste menneskesjel. Om fremtiden! Men herre Gud, den vet jeg                jo slett ingenting om. ( det banker på ).

Tønnessen :     Kom inn.

Nina :              Det er bare meg.

Tønnessen :    Nina hvor har du vært?

Nina :              Jeg? Jeg gikk fra skyggenes dal til Parken for å fjærne flaggene             som vaiet der. Så gikk jeg til Foss

Tønnessen :    Gikk du til Foss? Men kjære, prøvde du å ta ditt liv?

Nina :              Nei, jeg gikk til Hedda Foss, hun sa hun ville ta livet av                         vildanden.

Rafgård :        Gud seg forbarme, slikt noget gjør man da ikke.

Nina:              Nei, det sa jeg og, men det er slik stykket slutter.

Kjetil Haatveit og Kjell Kåre Larsen. 10/8 2008.

Fritt etter Henrik.

Der dukka ein sossate grunder opp,

På haugen ved fossens brøl.

Han såg ikkje Ulefoss eigne beboaras rop,

Korkje for mat eller øl.

Dog stundom lyste hans anletes smil,

Helst for eit nytt interiør,

På staden han sjølv pusse opp vil

Og då vart det få, utan innvendingar til,

Som hamra på Grundarens dør.

Den kapital som bar Grundarens slott.

Vart tiltenkt alle dei store

Som syntes ankomst i helikopeter vart flott,

Der dei landa nere på jordet,

Han retta på snippen, invitera til bord,

hans fina fornemma gjester,

fikk champagne som fort ned strupen for,

de skålte i lykke over aksjar som gror,

Opp og gjer meglar til meister.  
 

Stolt er den nye kongen på  haugen.

Som kan opptre som Bør,

Som hele båten kjøpe vil, ikkje berre baugen.

Men hev eit slott med flott interiør,

Og bygg i sentrum ville han hå,

Med oppkjøp av Heggen, Kanalen fekk nok.

Eg treng ikkje dei små, sa Grundaren så,

Eg vil inn båe Armani og Gucci få.

Ikkje så rart at leigerane fekk sjokk.

 
Men attende, stend Ulefosskaren, den vesle,

Då Herman vart snygt skipa bort,

No vart me utan ein stad, korkje te å eta el feste,

Den Grundar kom inn, så alt for fort,

Noke Grundaren syntast vart flott,

Men utan dei lokale, kan han seg sjøl takke,

Då staden blei gjort om tel eit Grundar slott,

Men utan dei mange gjester, med stort og smått,

vil det heile endast med utfor Bakke.

Unns.....

SA: Stein A, YH Yngve Hågensen( Kjetil).

SA: Vi har storfint besøk, her kommer Yngve,

Gleden er på min side,

YH: Å nei du far, Gleden ligger ikke, men lå på den andre sia, først kjærka, og så var det Gleden,

SA: sant nok, men hvordan har du så for villa deg hit?

YH: skal jeg ta det fra talerstolen?

SA: nei det trengs ikke,

YH: jo jeg gjør det, det er det jeg gjør meg best,

YH: For det første så har jeg kommet hit så jeg kan legga lokk på saken om Valla, og da måtte jeg hit for å få ett lokk som ar laga av folk fra fagbevegelsen, dessuten så måtte lokket værra så tungt at Yssen ikke får løfta det, og det er et lagrings lokk som er laga for tre hundre og femti år og tre måneder siden i jernalderen.

SA: men lokk på saken ,er ikke Valla ia gang i gjen?

YH: Kamerater, la det være klinkende klart, den Prosessen skal vi stoppe.

SA: men det går rykter om at du er inne i LO igjen,

YH: la det være klinkende klart, dette er en undersøkelse på om ansatte i Nome Kommune yter service til innbyggera i kommunen og er såpass folkelige at de kan si unnskyld,

Her har de ikke lært leksa si

SA: og hva er det?

YH: jo hvis jeg bare kan få fullføre, Fag foreninga, har sendt bud etter meg, fordi at de er lei at altfor mange kommune ansatte, med høy lønn og lav folke sikk, ikke kan si unnskyld,

SA: ja vel…..

YH: har du hørt Thorsen si unnskyld?

SA: nei,,,,

YH: nei ,har du hørt Wærheim og  Bjønnes si unnskyld?

SA:  nei har vel ikke det,

YH: nei de er vel kanskje unnskyldt på en måte siden de arbeider, jeg mener har kontor der de demente lå før,,,

SA: ja det er mulig det henger noe igjen i veggane der ja.

YH: ja,er det ikke det jeg sier, men det verste eksemplet er nok  Harald  med pengesekken, som hyler og bærer seg som en jockey med brokk i full galopp ,spør du han om noe, er det nesten som det slår ut på Richters skala, når han lirer ut av seg, det er det verste eksempel, på uhøvla folkeskikk i hele rådhuset, og med det navnet skulle en tru at det skulle gå an å få ett svar uten å bli fullstendig overkjørt ,

SA: så unnskyld var det ingen som kunne si?

YH: nei du far, faktisk så er ikke det ordet i bruk i Nome komunne.

SA: ja vel, så nå er det til bake til folkets hus og kontoret?

YH: å nei du far, jeg skal faktisk re( pre) sentere LO i Kina på den store LO lekene, det er derfor Valle blei sparka,

SA: dette skjønner jeg ikke, dessuten mener du vel Ol i Kina?

YH:Å nei du far, Kina ligger på andre sia, og derfor leser og skriver de bare motsatt av vårs,

Dessuten, så skal vi mellomlande i Irak, og jeg veit at Mulla Krekar veit at, at han veit at i Irak så leser de bakfra, og Gerd Liv Valla er ikke fin bakfra,

SA: Valla fin bakfra?

YH: ja la meg bare få fullføre, du veit, når de leser Valla bakfra, da blir det ………..Allav, og det spøker man ikke med, det er verre enn danske og svenske karriaturer.

                                                                                                     oddenmeister@hotmail.com.

                                                                                                     khaat@meatloaf.net.

Trur eg.

I morgon skal eg byrja eit nytt og betre liv,

Trur eg.

Eg skal aldri slenge med leppa og truge med politi

Trur eg.

Eg skal aldri bomme meir av andre i mat pausa mi.

Men heller bede dei ut, og taka påspander buksa mi,

Trur eg.

Alle folk som klagar skal eg hjelpe og smile som fan.

Trur eg.

Og hjelpe dei på vegen som vår nyansatte kappelan,

Trur eg.

Eg skal sitte som ein sjef som lyttar til dei små,

Og gjev dei all den hjelp og stønad dei kan få.

Trur eg.

Eg skal smile og sette ned vår eigedomsskatt,

Trur eg,

Og betale tebake det som er innbetala for mykje i skatt,

True eg.

Eg skal gå i mot rådmann og ordførars ord,

Og hjelpe den einskilde Nomehæring frå mitt bord,

Trur eg.

Ja i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,

Trur eg

For eg, Stabsjef Orekåsa, er ein sjef med all makt.

Trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for det gidder rett og slett ikkje eg.

Til å hjelpe innbygarane i Nome økonomisk på rett veg,

Trur eg.

Bokbadet.

 DAg Solstad på bokbadbesøk.(revy 2010).

Velkommen til bokbadet her i vår flotte bokvinkjeller, uten vin og kjeller. og vi er så heldige å ha en kjent forfatter  som vår gjest i dag, velkommen Dag.

D: Ja, vel..

B: du har kommet hit for å snakke litt om boka til Sanden, kanalen.

D: har jeg? Hva er det som er så spesielt med den?

B: Hva synes du om boken Solstad?

D: jeg?? Jeg har da ikke lest den, og kommer heller ikke til å lese den,

B: Men du har selv sagt at den er en flott bok.

D: har jeg sagt det? overhodet ikke, overhodet ikke.

B: Hvordan stiller du deg til lokal litteratur?

D: jeg? Nei, må jeg svare på det, nei det må jeg ikke.

B: Bok Kanalen, skildrer litt om livet langs kanalen, hvilke tanker gjør du deg?

D: Tanker? Ingen, hvorfor sp

B: Men du er jo her for å vise ditt engasjement for forfattere i utkantstrøk

D: Er jeg? Så mye du spør, er du nysgjerrig?

B: Har du noe kjennskap til Sanden,

D: Nei, jo har vært på Telnes sanden en gang, da fikk jeg Sanden       mellom tærne. Stor tærne.

B: jeg mener Gunnar Sanden, forfatteren,

D: hvorfor sa du ikke det med engang, men hvem er det?

B: Hva synes du om stedet Ulefoss, du som turist?

D: Ulefoss? Sto det ille Lunde blokk og blyant på skiltet her?

B: men det er på Ulefoss.

D: hvorfor sa du ikke det med engang, du ser ustelt ut, er det ikke frisører her?

B: nå datt jeg litt ut her.

D: ikke det jeg kan se…

B: Har du selv noen ny bok ide som du jobber med?

D: det var da utrolig så mange spørsmål som detter ut av deg, hvorfor spør du om det, må jeg svare, overhodet ikke.

B: men tilslutt, du vil vel kjøpe boken og vise din støtte til den lokale forfatteren, Sanden.

D: Overhodet ikke, er ikke min jobb å Mette Sanden.

Tenk om....

Mel: Ballongvisa, May Britt Andersen, 

skrevet av Trond Brænne og melodien laget av Geir Holmsen.

Framført på Ulefossrevyen 2022, av Kjetil Haatveit og Monica Juel.

Tenk om Støre var en statsminister alle trudde på.
Og Vedum gjorde fattig folk te rike.
Tenk om alle hadde billig strøm som de betalte på.
Da ville Norge vært et himmelrike.

Refr:

For vannkraft er vårt arvesølv, vi må tar vare på

Så alle i vårt land kan bruke strøm på sitt nivå.
Å ikke kan vel noen si at halvparten er min
Da kutter de av strømmen som din

Å strømmen skulle være en så rein en energi
og sola skulle varme oss å skinne
Og alle skulle være så miljøbevisst og fri
att rettferdighet i verden skulle vinne.

Refr:

For vannkraft er vårt arvesølv, vi må tar vare på

Så alle i vårt land kan bruke strøm på sitt nivå.

Å ikke kan vel noen si at halvparten er min
Da kutter de av strømmen som din.

At strømprisen er høy, det har vi alle kjent på nå,

Når det å dusje får oss te’ å skrike»?

Og alle vi må vi slå av lys og varme som står på,

Så det å bruke strøm er kun for rike.

REfr:

For vannkraft er vårt arvesølv, vi må tar vare på

Så alle i vårt land kan bruke strøm på sitt nivå.

Vi har sett at ACER, og EU er et sluk

Og alle veit at Putin er en kuk.

Frøken Ur.

Dame90 år. Med telefon på øret. Aktør Monica Juel, tekst Kjetil Haatveit

Klokken er nitten førtitre tyve. (tar telefon fra øret) Tiden går. Ja jeg har nu vært pensjonist i 15 år, men ennå ringer de få faste, for å få vite tiden. At de bare kunne si meg opp? Jeg Frøken Ur, i en alder av ungdommelige 75 år, ble jeg sagt opp den 15. januar 2007 klokken 14.00.00. Altså jeg, Frøken Ur som alle så høflig sier, eller Nini Uhr med H, enke etter Sjur Uhr, som gikk bort 2005, klokken 15.04.30. Han reise med langviseren hengende ned.

Det hele startet ved min konfirmasjon i 1946, at jeg fikk mitt Certina armbåndsur. Med sekundviser og måtte trekkes opp hver dag. Etterhvert kom mange kom til meg, og spurte hva klokken var. En ringte telegrafverket til meg, og spurte om ikke jeg ville arbeide for dem, som frøken Ur.

Da jeg traff Sjur Uhr, skjønte jeg at vår tid hadde kommet. Han var urmaker, og ute etter ei reim, spurte om jeg ville bli med han hjem og se på hans bestefars klokke. og jeg fikk  lov til å kjenne på loddene. Å gud hvor store og tunge de var. 

1955, altså fem på åtte, giftet vi oss, og bryllupet var en stor fest, og vi tok ikke kvelden før langviseren på Uhr sto rett opp.

Unnskyld. (tar mobilen opp til øret) klokken er 20.03.30. Ikke alle kunder som vet at jeg har sluttet.

Vi flyttet inn i huset vårt, hovedkvarteret. Vi fikk ett barn, Toni, vi kaller han kvart på tre. Flere barn fikk vi ikke, for det var mye som skulle stemme, den biologiske klokken, og ikke minst alt måtte skje etter langviseren. Så vi hadde alltid en plan, klokken ringte alltid 05.00.00, for da hadde vi en time til seks. Da måtte vi være på jobb. Og ferdig klokken 17.00.00 En dag gikk jeg fem på, 16.55. Det skjedde aldri igjen.

 Ikke uventet ble jeg spurt om å være samenes representant, siden jeg og kommer fra urfolket, det ble et klokkeklart ja fra meg

Men er det ikke skammelig å se alle som går uten armbåndsur? Barna kan heller ikke klokken. Så kom ikke å si at det ikke er behov for meg. Men Telenor ville ikke lenger satse på meg. Jeg som alltid har stilt opp, og levert en klar og tydelig tid, helt klokkeklart. Og jeg har fortsatt ikke gått ut av tiden. Viste dere forresten at i sin tid oppkalte Telenor 1881 etter meg? 18 forfra, og........eller var det motsatt.

Fruktnøtt Ulefoss,3.

Tekst:Leif Tore Lindø.

Fruktnøtt er ikke en sjokolade, men en type kaninføde, hvis du hater kanina di.

Å bli servert Fruktnøtt er ikke en premie, det er en straff.

Fruktnøtt er djevelens verk, et slags mottiltak til livets gleder, som god mat, og skikkelig sjokolade. På norrønt betyr «Fruktnøtt» rett og slett «ondskap», og i Snorre-sagaen kan vi lese at: «Så kvad Eigil Kjønneson; drep meg, herre, men ikkje med Fruktnøtt. Så slo han i hjel seg sjølvum og alle dei rundtum».

Det er bare galninger, orienteringsløpere, psykopater og lundehæringer som liker Fruktnøtt.

Jeg har hørt at Hitler spiste mye Fruktnøtt. Og Knut Hamsun, og han som fant ut at sakser skal pakkes i plast, sånn at du må ha en saks for å åpne pakken med saks inni. 

Det var faktisk tyskerne som fant opp Fruktnøtt, og tok den med til Norge. Jeg bare nevner det.

Hver gang Odd vant cupen, feiret de med Fruktnøtt.

Ingen i Ulefoss Rotary spiser fruktnøtt. Heller ikke Folk i Ulefossrevyen, Didrik Cappelen og Vakre Ulefoss.

I gamledager serverte de Fruktnøtt til landssvikere, borgerlige konfirmanter, hedninger og folk som ble tatt for blotting, ikke respekterte kviledagen eller nektet å hedre sin far og sin mor. Einar Gerhardsen sidestilte det å spise Fruktnøtt med å snyte på skatten, eller å stemme på Høyre. 

På 80-tallet blei det sendt ei kasse Fruktnøtt fra Nome Røde Kors til Etiopia. Den kom i retur, det fikk da være måte på.

Så, Ikke prøv Fruktnøtt.

I det første utkastet til Einar Skjæraasen sto det: «Du ska itte eta Fruktnøtt. Ælle smarte lyt forstå». Tyskerne endra dette til «Du skal itte trø i graset» under krigen, for de elsket Fruktnøtt.

Bibelen advarte mot Fruktnøtt.

Det ellevte bud kom aldri med i Bibelen, for ti bud klinger mye bedre enn 11. Men, det ellevte bud lyder: «Du skal ikke blande sjokolade og nøtter med rosin, for rosin er en form for innskrumpet, ond drue. Den som blander rosin i noe som helst skal steines, gjerne flere ganger om dagen, av landsbyens eldste, og noen av de yngste med god kastearm».

Tror du det er tilfeldig at Erik Bye IKKE nevner Fruktnøtt i «Vår beste dag»?

Shaman Durek elsker Fruktnøtt, det samme gjør Trygve Slagsvold Vedum, Kirsti Arvesen Nesheim, han som kom på toalettrulldugnad, ikke minst Hans Kristian Lahus og Gry Anette Rekanes

Dronning Elisabeth spiste mye fruktnøtt, vi veit åssen det gikk.

Modolf 2021.3.

Eg e Modolf, frå Landsmarka. Grannen Birger e ein snodig modell. Som Jesus vart han fødd i ein stall, fordi hesten ikkje ville starte den dagen. I barndommen las Birger mykje om romfart, og sae ein dag te mor si, at det hadde vore moro å bli skutt ut i rommet, då svara mor hans, det hadde du blitt, om far din hadde gjort som han skulle. Birger va au noko uheldig under duejakta i ung alder, og fekk ei hagledadning midt i stellet. Og han måtte inn på hospitalet for en operasjon. Dei fekk ikkje fiksa alt, så når Birger sku mige, likna mest på ei fontene. Og Birger blei annbefala å finne eit kvinnfølk som va god te å spelle blokkfløyte. Han måtte au bytte ut nøttane, og eigentleg sku det settas inn to syrefaste kuler, men dei vart tomme, så han fekk ei i stål og ei i tre. Etter mange år fekk han sånn værking i nøttane, det viste seg at i den eine nøtta, hadde Birger fått rust og i den andre barkebiller. 

Birger vaks au opp med bestefar sin, Burger, eit skikkeleg kjøtthue. Burger va gift med Gyda, hu va så fæl, at hu skremte dei blinde. Og hu hadde ein djup ekte strupelatter, samme lyden som bere ei bikkje lagar rett føre den kastar opp. Burger ekstrem reinslig og vart eitrande forbanna når utslagsvasken va full av skitne talerknar, når han skulle mige. Burger va ein stolt formann på arbe, og hadde 300 følk under seg. Han kløppte gras på kjærkegarden.

 Ein gong fann Birger restar av eit dinosaur fossil i Landsmarka, og det suns Burger va rart, at dei turde å komme så nære fålk.

Under pandemien va eg ein tur hos Birger. Eg blei noko sjokkera da eg såg han. han hadde stygge risp og sår i trynet, og i høgre lanken, samt at han hadde forstua høgre bein, og va noko løen i knehasane. Eg måtte spørre om han hadde vore på fest i Bø, eller slekts treff? Nei sae Birger, eg sku bare ha meg ei ny arbeidsbukse, og blei angripa av ein liten kjøter, likna mest på ein vrengt polvott, han flaug rett i strupen på meg, eg va stuss om han va mannevond, då eg stakk snuta innafårr døra hos Strigen på Ringsevja. Det er nye eigarar der no sa eg. Ja da så,sae Birger, der ser du kor viktig det e med rett profilering.

Modolf 2021.3.

Eg e Modolf, frå Landsmarka. Grannen Birger e ein snodig modell. Som Jesus vart han fødd i ein stall, fordi hesten ikkje ville starte den dagen. I barndommen las Birger mykje om romfart, og sae ein dag te mor si, at det hadde vore moro å bli skutt ut i rommet, då svara mor hans, det hadde du blitt, om far din hadde gjort som han skulle. Birger va au noko uheldig under duejakta i ung alder, og fekk ei hagledadning midt i stellet. Og han måtte inn på hospitalet for en operasjon. Dei fekk ikkje fiksa alt, så når Birger sku mige, likna mest på ei fontene. Og Birger blei annbefala å finne eit kvinnfølk som va god te å spelle blokkfløyte. Han måtte au bytte ut nøttane, og eigentleg sku det settas inn to syrefaste kuler, men dei vart tomme, så han fekk ei i stål og ei i tre. Etter mange år fekk han sånn værking i nøttane, det viste seg at i den eine nøtta, hadde Birger fått rust og i den andre barkebiller. 

Birger vaks au opp med bestefar sin, Burger, eit skikkeleg kjøtthue. Burger va gift med Gyda, hu va så fæl, at hu skremte dei blinde. Og hu hadde ein djup ekte strupelatter, samme lyden som bere ei bikkje lagar rett føre den kastar opp. Burger ekstrem reinslig og vart eitrande forbanna når utslagsvasken va full av skitne talerknar, når han skulle mige. Burger va ein stolt formann på arbe, og hadde 300 følk under seg. Han kløppte gras på kjærkegarden.

 Ein gong fann Birger restar av eit dinosaur fossil i Landsmarka, og det suns Burger va rart, at dei turde å komme så nære fålk.

Under pandemien va eg ein tur hos Birger. Eg blei noko sjokkera da eg såg han. han hadde stygge risp og sår i trynet, og i høgre lanken, samt at han hadde forstua høgre bein, og va noko løen i knehasane. Eg måtte spørre om han hadde vore på fest i Bø, eller slekts treff? Nei sae Birger, eg sku bare ha meg ei ny arbeidsbukse, og blei angripa av ein liten kjøter, likna mest på ein vrengt polvott, han flaug rett i strupen på meg, eg va stuss om han va mannevond, då eg stakk snuta innafårr døra hos Strigen på Ringsevja. Det er nye eigarar der no sa eg. Ja da så,sae Birger, der ser du kor viktig det e med rett profilering.